Bekymret

Kjerrnga ble forsiktig vekket idag også, av et kyss. Av mange kyss.
One and Only skal til diverse, medisinske undersøkelser idag. Jeg bekymrer meg. Han bekymrer seg.
Livet er ikke så vennlig for oss akkurat nå.
Vi har jobbet så hardt med alskens papirer for å tilfredsstille det store UDI vesenet. En hel bunke er det blitt etterhvert. Begge har vi telefonert, hentet, fyllt ut og samlet.
Endelig en time for innlevering og intervju, så slår magen seg totalt vrang.
Jeg håper bare det kan kureres med medisiner og diett.
Det er så lite å skrive om idag, tankene mine er et helt annet sted.
Bortsett fra at jeg skal på 37 og møte mine venninner. Sammen skal vi lage lunsj, som alle er velkommen til.
Jeg har satt en deig til oliven- og rosmarinbrød.
Også idag er det sparkstøttingen som gjelder, fordi batteriet på bilen er flatt, og jeg må få satt det på lading.

Kjære Gud, hjelp oss nå !

Det var blindtarmbetennelse, så det må en operasjon til.
Batteriet er på lading, så ting ser ut til å ordne seg med tid og stunder.
Olivenbrødet ble bortimot perfekt.
Så nå er det operasjonen å bekymre seg for. Men den er egentlig enkel, og han er både ung og sterk, så det ordner seg.