Takknemlighet

Idag starter jeg bloggen min med en takkebønn. Uvant for meg og sikkert for de fleste. Å takke.
Vi sier automatisk takk for maten, takker for plastposene på butikken, takker for hva det skal være uten å tenke over det.
Det er så mye lettere å klage på alt som er fælt og feilt. For det vil det alltid være.
Verden er ikke perfekt, og har aldri vært det.
Men dersom vi alle gjør vår lille, mulige del for å få den bedre, så kanskje vi ender opp med den perfekte verden.
Når vi syter og klager, så er det jo oss selv vi klager til og på. Som oss nordmenn. Verdensmestere i syting og klaging. Vi har det faktisk aller best i verden på alle måter, men likevel er manges liv en eneste lang klagesang.
Leste her om dagen at noen til og med hadde vært og lagt en lapp i postkassen til noen nyinnflyttede i strøket om  at de måtte slå på lysene i første etasje, for det hadde de forrige eierne alltid gjort. Hva er dette ?
Skal vi ikke selv få bestemme om vi ønsker å slå på lyset i vårt eget hus eller ikke ?
Da har folk lite å klage over.
Tenk om hele vide verden hadde det så godt som oss ?
Nei, idag vil jeg takke for alt jeg er velsignet med. Og ønske at jeg kunne gjøre livet litt bedre og lysere for ett eneste menneske her i verden.
Tenk sånn dere, så lever vi snart i en ønskeverden.
Og jada, her kommer den