Jeg tenkte på hvor heldige vi er som har det så rent og friskt her i det vakre landet vårt. Andre byområder rundt om i verden må de omtrent gå med gassmaske for ikke å falle døde om av giftige gasser.
Mye er selvfølgelig feil hos oss også. Noe blir rettet på, andre ting må vi bare leve med. Vi er en del av resten av verden, ikke et lite løsrevet flak på utsia som heter Norge. Vi sitter godt fast i underlaget, og det må vi forholde oss til på alle måter.
Det gode vi har, demokratiet, friheten, ytringsansvaret, naturen, den rene luften og folkesjela må vi ta vare på og verne om. Og innprente alle som vil bo her det samme.
Folkesjela, hva er nå det?
Jo, det er den nedfelte, innlærte gjestfriheten som er iferd med å glemmes.
Jeg har venner fra omtrent hele venner, noen veldig gode, andre mer bekjente. Jeg satt og regnet på det igår og fant ut at jeg snart dekker hele Afrikakartet, når det gjelder venner, de beste.
Igår hadde jeg koselig kaffe,te, vaffelbesøk av to, den ene fra Eritrea, den andre fra Etiopia. Vi koste oss og skravlet og utrolig trivelig. Humoren deres er som hos nordlendinger, rå og direkte, så vi lo så vi jamret oss.
Plutselig sa hun fra Eritrea. -Vet du, du lukker aldri døren din -. Jeg måtte sett ut som et spørsmålstegn, for hun fortsatte - Du er en av de få som alltid har døren din åpen for oss. vi kan komme til deg og prate om ting som plager oss eller spørre om ting i samfunnet som vi lurer på, og du har alltid tid for oss -.
-Og du låser aldri døra di heller, fortsatte hun, En dag gikk jeg rett inn etter å ha ringt på. Døra var ulåst og der lå du og sov, så jeg bare gikk igjen.-
Så la hun til - Jeg tror Han-, og så pekte hun opp,- passer på deg fordi du har så snilt hjerte-.
Wow. Jeg ble stolt og glad og flau på samme tid. Jeg tenkte hvrofor er det sånn her i dette vakre landet vårt ?
Vi låser oss inne fra resten av verden, og går samtidig glipp av all den kjærligheten som blir meg til del fra alle mine venner. Bare fordi jeg aldri lukker døra mi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar