Kjerringa følte seg bedre idag etter å ha gått i skytteltrafikk mellom godstolen og senga i fire dager nå. Litt snørrete, men feberfri og ikke riktig så "sexy" i målet.
Godt hjulpet av herlig man, har nå dagene gått, den ene før og den andre etter. Utrolig hva han har funnet på for å muntre meg opp, på noen tusen mils avstand. Han er bare amazing.
I går ville han at vi skulle beskrive hverandre for hverandre. Altså hvordan jeg så han og hvordan han så meg.
Den var litt tricky. Særlig når sinn og hjerte er forblindet av luuuuuve.
Men vi kom nå igjennom i fin stil, synes jeg.
Etterpå følte jeg meg heldigere enn Madde på lørdag, og det skal vel litt til ?
Sånne saker for at jeg ikke skal kjede meg ihjel i mitt eget selskap. Men som sagt, idag føles livet lettere på alle måter.
Og så ringte han.
Stemmen er til å gråte og le av, den er han, romantisk, herlig, til å få frysninger av. Og vi gråter og ler og forsikrer hverandre om alt det vi skriver til hverandre.
Og sånn går nu dagan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar