Kjærligheten

Kjerringa omtrent spratt ut av senga idag, helt klar for den nye dagen. 

Grunnen til alt dette overskuddet, skal jeg ikke plage dere med. Noen har slutta å lese bloggen min fordi jeg skriver for mye om det som opptar meg mest. De føler seg plaget og til og med flau på mine vegne. Til dere vil jeg si:
Jeg står for det jeg gjør og sier og skriver. Jeg trenger ingen moderator på livet mitt.
Dere  løfter merkelig nok ikke på et øyebryn når familier blir dratt ut til flyplassen av politiet for å bli sendt ut av landet midt på natta.  Etter at de har knust ruta i ytterdøra deres, for å få låst den opp, istedenfor å vente til folk får lukket opp for dem.
Hva er det som skjer rundt oss ?
Jeg trodde sånn oppførsel hørte de harde krigstider til og ikke lille Norge etter 22. juli 2011 ?
Neida, ingen reagerer på vold og brutal oppførsel mot stakkars fordvarsløse mennesker. Det måtte være seg her i Norge, bare de ikke er etnisk norsk, eller det er i krigssituasjoner ellers i verden. Dere reagerer ikke med annet enn et Uff når dere leser om den blodige borgerkrigen i Syria, om religionsnestenkrigen i Mali, om Afghanistan og elendigheta der, både for den ene og den andre. Det er jo så langt borte.
Men på min beskrivelse av en vakker kjærlighetshistorie skal alle blande seg inn i og ha meninger om. Hvorfor ?
Det er kjærlighet vi har altfor lite av i verden. Dersom vi hadde mer kjærlighet til oss selv og våre medmennesker, så ville det vært mindre grusomhet, råskap, vold og elendighet her på vår vakre, blå klode.
Så gå ut og elsk hverandre !
Husker denne ?