St, Hansaften

Kjerringa sto opp i dag også, litt stiv og støl etter en urolig natt, varmt var det faktisk også. I alle fall såpass varmt at det trigget festdeltagere rundt omkring sånn at de hojet, sang og ropte høyt i ren og yr midtsommerglede, eller noe sånt, halve natta.
Det var i alle fall et helvetes bråk, og akkurat det skal det jo være en St. Hansnatt, med hyling og roping fra alle heksene på vei til Blocksberg for å feste med Djevelen.
God tur, sier nå jeg og måtte det bekomme dere vel. Det er et helt år til neste gang .........
Mens jeg lå i min ensomhet og slet lakenet helt alene.
Det finnes ikke rettferdighet her i verden.
Selv om verdens herligste mann er der for meg, så er han ikke her.
Og akkurat nå ramlet nettet hans ned, så morgenpraten ble en smule amputert.
Jaja, det er nå engang sånn livet vårt er.
Ikveld er det bålbrenning og kos for de fleste. Men i Sverige firet de fredag, vår familie feiret igår, så idag blir det kanskje ST.Hansaften på TV ? Kanskje med en liten tur rundt for å få med seg et levende bål.
Dagen er fremdeles ung.