Kjerringa hadde gledet seg stort igår til å komme seg en tur til Drammen sammen med venninne for å møte en annen venninne. Indiska lokket med salg, torghandelen der i byen er noe for seg selv, i det hele tatt, vi skulle kose oss.
Verken Kjerringa eller venninna er de som står først i køen for å komme seg ut i verden. Vi er begge noen særinger som helst holder oss i heimen og dens umiddelbare nærhet .
Så dette var stort. Vi hadde planlagt alt nøye, gått inn på internett og funnet både buss- og togtider. Vi følte oss godt opplest og rustet til en Drammenstur en vakker ettermiddag i slutten av september.
Kjerringa hadde ikke gruet seg et sekund, bare gledet seg.
Kjerringa pyntet seg litt.
Og i god tid sto hun på busstoppet rett over gata, hun lurte seg til og med gjennom naboens hage for å komme raskt fram.
Og så sto jeg da der, i solsteika. Det var varmt, så etter kort tid gikk jakka av. Og jeg fortsatte å stå der. Tida gikk, ingen buss. Jeg leste på oppslaget på holdeplassen. Joda, det var rett tid. Bussen skulle være her nå, eller nå, eller i alle fall nå. Men ingen buss kom. Denne bussen skulle korrespondere med toget i Holmestrand, for det var det enkleste, hadde vi funnet, ut.
Endelig kom det en buss, glad og lykkelig gikk jeg på, betalte .....og fikk vite at det var feil buss, men den var begynte å kjøre, så jeg ramla nesten på rompa i midtgangen.
Jeg fikk beskjed om at jeg måtte gå av ved torget og ta bussen som kom etter ?
Hvorfor sa han det ikke før han begynte å kjøre ?
Vel vel. Jeg gikk av ved torget og begynte å vente, ikke bare jeg, men mange fler. Vi ventet og ventet.
20 minutter forsinket kom den riktige bussen.
Jeg spurte om den kom til å nå toget i Holmestrand. Og fikk et kontant nei, før jeg måtte flytte meg for neste som presset på for å komme inn på bussen.
Jeg svor høyt og tydelig.
Hva er det med service, punktlighet og vanlig folkeskikk ?
Jeg bestemte meg for å spandere middag på meg selv på Holes som en fattig trøst for en koselig bytur, etter at jeg hadde ringt til min like skuffede venninne, som sto og ventet på samme bussen lenger opp i kommunen.
Det er sjelden jeg benytter meg av offentlige transportmidler.
Denne bomturen gjør at det skal bli enda lenger til jeg forsøker meg på det stuntet igjen.
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar