Snarvisitt

Kjerringa viklet seg ut av sin myke, varme dynekokong til forførende kaffeduft.
Det gikk noen nanosekunder før hun husket at den næreste og kjæreste var i transit.
Tida går fort i godt selskap, og plutselig var tida der for en rask avskjed for å rekke bussen.
Det er så rart med "unger", man vil helst holde på dem i det lengste. Man vil egentlig ikke at de skal flytte ut, og etterhvert blir det vanskeligere å lukke døra etter dem.
Men man må jo bare får hjertet til å forstå at de har sine egne liv å leve, og være fornøyd med de små gløttene man blir forunt sammen med dem.
Jeg trøster meg med at så lenge han har det bra og trives, så har jeg det bra.
Dagens Anders i Gjengangeren beskriver på en prikk hvordan mange i Horten har det for tida. Hortensrosa er en isrose, og vi sitter hutrende foran en varmekilde og drømmer om sommern som kommer eller har vært, den gang da det var sommer som somrene skal være.
Til og med katta har fått skinnlue på seg. Takk, Anders, du tar det på kornet, som alltid.
Og avisoppslaget om menn som leser har du også tatt med i bildet. Ja, det er jo i mange tilfeller en stor nyhet !
Så det er egentlig mye å glede seg over også i disse iskalde, hutrende dagene. Det er forresten meldt varmere over helga, så den som lever, får se. Eller som en god, gammel venninne fra datidens Persia sa det, hun var ikke helt stø i norsk - Den som har lever, får se -!