Søndagsfred

Kjerringa sto opp til en iskald dag. soverommet var kaldt, frysende kaldt, men heldigvis har jeg kabler i badgulvet, og det er bare helt nydelig når jeg er kommet meg så langt.
Og etter mating av Katta og store  overtalelser , les fysisk plassering på utsida, for å få  henne til å innse at det var fornuftig å ta seg en snartur ut etter en hel natt i senga mi, kunne jeg endelig sette meg ned med kaffebøtta og bananen.
Med varme i min utmerkede lille ovn, kunne jeg også nyte idrettsgallaen som gikk i reprise fra igår.
Mye bra der, bare så synd at jeg absolutt ikke orker å sitte pal foran boksen når alle disse rennene og løpene og tour de wathever går.....
Dette fordi jeg har en liten mistanke som plager meg angående dette, og etterhvert har vel hele verden fått se den ene etter den andre superstjerna bli fersket i doping av et eller annet slag. Og da er det liksom ikke idrett og renskrubbet norsk gladsport lenger.
Og jeg får en ekkel følelse at jeg heller kunne sitte i Storgata i Horten eller på Plata i Oslo og betraktet livet der og alle de neddopa stakkarene som vandrer hvileløst rundt.
Selvfølgelig snakker vi ikke om skitne sprøyter og usselt liv i idrettskretser, der støtteapparatet skaffer alt til stjerna.
Men likevel, dop er dop i mine øyne.
Og jeg må si at jeg ikke er så blåøyd at jeg ikke tror lenger at norske idrettsfolk ikke bruker dop for å sanke alt dette gullet.........