En sur fredag i januar

Kjerringa kunne blit liggende resten av dagen i sitt lune rede, men pliktene kaller, så opp og hopp, kjerringskinn. En rask dusj og en bøtte med kaffe, får meg våken nok til  å la nyhetene på radio, deretter nett og så TV bringer den onde virkelighet inn i mitt  trygge, lille nærmiljø.
Vi vet alle hva det handler om: Det fryktelige gisseldramaet i Algerie der 8 nordmenn fremdeles ikke er "gjort rede for". Den brutale sannheten kan være at de er døde, eller de kan være i gisseltakernes onde klør fremdeles.
Mine tanker går til gislenes familier. Jeg føler med deres usikkerhet og redsel og føler meg like maktesløs og hjelpeløs som alle andre. Dette er på en måte Utøya om igjen.
Jeg har ikke nok innsikt i verdenssituasjonen til å skjønne hvordan folk kan bli så onde, men jeg har en mistanke om at det er penger som er drivkraften bak gisseldramaet. Hjernen bak dette påstår at det er religiøre grunner, fordi Algerie tøttet en militær operasjon i Mali.
Men det er nok penger, intet annet. Trist.. Penger kunne gjort så mye godt for så mange, men er som regel kilden til alt ondt i verde. Utsikten til store penger får folk til å gjøre hva som helst for Mammon. absolutt hva som helst.
Som den andre nyheten i natt som rystet verden, eller verden har vel lenge hatt sine mistanker. Men i kom sannheten fram. Idrettsikonet og forbildet for mange millioner, satt fram på Oprahs show og tilsto at han hadde dopet seg til 7 gullmedaljer.
Det er også store penger som ligger bak her, samt ære og berømmelse, Trist og patetisk. Jeg er ganske sikker på at unge Lance startet sin karriere som en god idrettsmann med de beste intensjoner om å vinne i ærlig kappestrid. Men altfor mange djevler hvisket om enda mere ære, mer berømmelse og en haug med penger. Og hvem kan stå imot sånt ? En klok eller kanskje heller en kynisk mann, sa en gang at alle var til salgs, bare prisen var den riktige.