Et forsiktig hurra....

Kjerringa våkner opp til et nesten tomt hus. Katta er en rask tur innom før hun beiner opp til leieboeren.
Det er for stusslig her nede, synes hun vel.
Og det skal jeg si meg helt enig i. Det er tomt og øde, men i morgen går vel det siste ned, tenker jeg.
Bortsett fra kjellerens restinnhold. Den ekleste biten. Der er de tingene som jeg satte der "på vent",  for det kunne jo bli bruk for det.
Neste gang skal jeg kaste eller gi bort direkte, uten tanke om videre bruk.
Ute av øyet, ute av sinn, heter det jo. Og saker og ting jeg ikke har i bortimot daglig bruk, blir glemt og behøves egentlig ikke.....bortsett fra julepynt og påskepynt og.......Nei nå må jeg ta meg sammen og ikke la tingene ta makta over meg.
Livet har faktisk lært meg det for lenge siden, men jeg er litt treg der.
Enkelte skapmaximalister prøver å fortelle meg at jeg ikke må samle på meg så mye igjen. Selv har de boder og kriker og kroker fulle av saker og ting, men de vises ikke i deres daglige, bortimot minimalistiske miljø. Hører du,.... og .... og ...
Jeg vet det nok !
Alle må jo få ha det som de vil selv. Jeg er maximalist på alle måter og trives med det.
Men jeg går ikke rundt og kritiserer andres hjem fordi de ikke helt faller i min smak.
Det er jo det som gjør livet så spennende, at vi ikke er like, verken i sinn eller skinn eller uttrykksmåte.
Og jeg kunne absolutt ikke tenke meg å leve i et visningshjem.
Jeg vil alltid ha et hjem som speiler meg og min frodige fantasi og mitt opplevelsesrike liv, så får andre skjule seg bak en minimalistisk fasade.
Men det er når det kommer til flytting at vi er absolutt helt like, for da kommer alt frem, fra kriker og kroker og boder og skjulte rom.
Jeg unner meg likevel et bittelite, forsiktig hurra for at jeg er kommet så langt i flyttinga, og for at det nye huset ikke ser bomba ut, det er faktisk bortimot helt beboelig, bortsett fra at det må styles med bilder og lamper og pynt........ og at det nye dusjkabinettet må monteres på plass, kanskje i morra ?