Til å begynne med, ut fra Bergen, var Kjerringa skeptisk. Mer enn skeptisk. Hun tenkte at dette var verdens verste lavbudsjett TV. Istedenfor, liksom. Som å betrakte malinga tørke.
Men så ble jeg hekta. Hver bidige dag, dette suset av hav, denne utsikten opp gjennom leie. Og Nordland, mitt kjære hjemfylke, med Lofoten på topp som juvelen i krona.
Og all denne utilslørte gleden og menneskelighete, som jeg ofte glemmer, fordi jeg er vant til å være nordlending i et østlandsmiljø, og handler deretter. Hver bidige dag i nesten førti år.
Jeg er blitt avslepet i språk og oppførsel. Vokter meg for å være for overstadig glad, flire for mye, banne, annet enn for å unnskylde det med at - vi nordlendinger har nå et blomstrende språk -
Disse dagene med umiddelbarhet, menneskelighet, glede og nordlendinghet, har gjort meg glad og stolt.
Jeg er kjempestolt.
De driter i om det regner eller blåser, de vil vises og vise at de kan, de også. Den balletten av 6 jenter i pluss seks varmegrader, regn og vindstyrke femten oppi Mehamn, kommer jeg aldri til å glemme.
Livsglede og gi faen innstilling så det holder.
Og den damen som var så stolt over å få vise fram sin nysydde samekofte fra Kautokeino og...
Inntrykkene er så mange at jeg har nesten ikke ord, bare følelser.
Såre følelser for noe som var en gang. Som faktisk er der fremdeles.
Jeg er så umåtelig stolt over å være nordlending.
Så ijnni hælvete, grenseløst stolt av å komme fra sånne folk.
Takk til NRK som har latt meg bli heil igjen, i alle fall i fem og et halvt døgn.
Takk !!!!!.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar