Søndag......igjen

Kjerringa sov lenge og lenger enn lengst idag, og våknet til et kattetomt hus.
Jaja, hun om det. Hjem kommer hun nok uansett, enten på egne labber eller i bur.
Men jeg koste meg med selvdyrkede tomater på lakseskiva idag. Små, solmodne (tenk det), søte herligheter. Litt sånn avlange cherrytomater.
Når man smaker på sånne tomater, som har fått modne seg selv så vet man hva tomater er.
Og det skal jeg love, de smaker helt annerledes enn de som blir plukket halvmodne og modnes under ferden til forbrukeren, hvis de ikke råtner først.
De tre ferdige små deilighetene var en nytelse i seg selv og gjorde hele min morgen, med eller uten Katta.
Her kan vi snakke om kortreist mat. Bare en liten tur barbeint ut på verandaen og plukke inn, og rett utenfor inngangsdøra står urtebalja, med gressløk, persille, mynte, salvie, timian og basilikum.
Alle kan få sånt til. Min urtebalje har vært levende i mange år, selv om den bunnfryser hver vinter og ser heller miserabel ut da. Det eneste er basilikummen. Den skiftes ut hver sommer, for den overlever ikke den aller minste antydning til kuldegrader. Ellers er de så villige at de nesten kommer ut av balja nå på sensommeren.
Og tomatene har jo sin helt spesielle historie.
Hvert år, i februar, finner jeg noen tomater som smaker bedre enn alle andre, tross behandlinga de har fått fram til meg. Jeg setter hele den halvspiste tugga ned i ei krukke med god jord.
I løpet av en liten uke kommer det små spirer. De får stå og bli litt større, så blir de delt og satt hver for seg i litt større potter o.s.v. Til slutt i store 20 literspotter .
Og da må de vannes opptil to ganger pr. dag og bindes opp, for nå er de sprø i stilken og må få stå i fred. Jeg var veldig spent på om mine tomatplanter overlevde flyttinga uten å knekke. Men ikke en grein var skadet. Og siden har de blomstret og satt frukt utenfor soveromsvinduet, lunt og varmt.
Så alle disse plantene har jeg drasset med meg, og de trives og gleder meg hver dag. Til og med sommerfugltreet, som jeg var overbevist om var steindødt, kommer med nye skudd nå og viser at det står til liv der inni kroken.
Men det forbaskede katteskinnet kan ikke klare å holde seg mer enn tre døgn på plass før hun lugger opp til sine gamle jaktmarker igjen.