Sommerhøst ?

Kjerringa karret seg ut av senga idag også, men Katta var ikke verken å se eller høre. Jaja, ho om det. Men kaffen smaker like godt uansett.
Og vekker opp de siste, slumrende hjernecellene.
Sønn er her fremdeles. Og det er mer enn koselig. Han lokkes ned fra loftet av kaffelukta.  Hvordan våkner de som ikke drikker kaffe på morran, undrer jeg meg virkelig over.
Kanskje de ikke er ordentlig våkne der de vandrer utenfor vinduene mine i raskt trav mot en forhåpentligvis hyggelig jobb, for å tilbringe de neste åtte timene der sammen med forhåpentligvis hyggelige kolleger.
Jeg sitter ved kjøkkenbordet og lurer på hva alle disse raskt hastende menneskene gjør, hvor de skal, hva de forlater, hvor de bor, har de familie, hvordan er livet deres ?
Og jeg spinner videre på tankene og lager liv for dem, slik jeg kunne tenkt meg. Ei sur ei har sikkert krangla med mannen sin eller levert et protesterende barn i barnehagen. En mann, som ser blid og fornøyd ut, har sikkert fått både det ene og det andre på morrakvisten, eller han gleder seg til å komme på jobb og slippe unna familien i åtte timen, minst. Eller kanskje elskerinna venter på kopirommet på jobben........
Slutt å drøm, kjerringskinn. Få deg et liv !
Så mangt kan spinnes sammen ved et kjøkkenbord. Mitt er ideelt plassert i forhold til utsikten mot to gater.
Det er nesten ingen biltrafikk her, for alle disse menneskene som jobber i sentrum har vel ikke råd til å parkere der, så jeg tror jeg har funnet ut av det også.
Langs den gamle "Konserven" i Sørbygata står det tett i tett med parkerte biler. De står så tett at de som eier de må vite at bilen foran eller bak ikke skal ut før de selv skal det. Altså ved arbeidstidens slutt. Og så går de derfra og inn til jobben.
Og sånn går nu dagan, i alle fall morgnene.