Årlig tur til Ullevål

Kjerringa var oppe før en viss mann fikk støvlan på seg i morges. Lenge før klokka ringte. Hun hadde sant og si nesten ikke sovet i natt heller, fordi hun gruet seg sånn til den årlige opptellinga av øy(n)e.
Det gikk som vanlig greit og smidig. En alldeles skjønn og forsiktig svensk øyepleier sjekket synet på det som har og det som ikke har syn.
Jeg ser heldigvis veldig godt på det som ser. Ingen forandring fra ifjor, mens det andre øyet var som før, også som ifjor.
Og min herlige øyelegedame sa at det var ingen vits med operasjon, fordi jeg da kunne risikere resten av livet med kroniske smerter og ikke noe mere syn. De kunne ikke garantere noe som helst på det nåværende tidspunkt, men at det så fint og rolig ut, så hun ville ikke forstyrre det mer enn høyst nødvendig.
Jeg skal tilbake om et år, kanskje de har kommet lenger da, man vet aldri. Saker og ting skjer fort i den verden.
Så foreløpig slår jeg meg til tåls med den meldinga og lever videre som jeg har gjort.
Jeg er kjempeglad for at undersøkelsen er ferdig og at jeg er trygt tilbake i min lille verden. Katta hadde til og med holdt seg hjemme og møtte meg i døra med halen rett tilværs.
Og en enda større glede: Posten har endelig funnet ut at jeg har flytta ! Postkassen var stappa til bristepunktet av omadresserte regninger og annen, triveligere post. Endelig er den siste, viktige brikken på plass.
Kanskje jeg til og med slipper 3 dagers fengsel, regninga på forfortkjøringa var ikke kommet ennå............