Kjerringa sto opp idag og visste at det var minst to ubehagelige saker som lå og venta på henne. Det er en ekkel følelse, egentlig.
Den ene er skifting av øyelinseplaster. Ubehagelig, men raskt gjort. Det andre er at den såkalte smarttelefonladeren hadde tatt kvelden, og at kanskje både telefon og lader måtte leveres inn på Expert.
Telefonen var totalt rensket for strøm, no connection. Og bare det er ganske nifst. Uten kontakt med omverden og en usikker internettkontakt. Hvordan skal dette gå?
Brormajnn ringte på hustelefonen, jada, jeg har det også. Han hadde forsøkt mobilen men ikke fått kontakt. Vi begynte å prate om avhengighet av alle disse duppedittene vi omgir oss med og hjelpeløsheten når de svikter oss. Vi fant ut at mesteparten av livet hadde vi faktisk klart oss uten.
Og klart oss f... så godt. Noen ganger er de faktisk mer til plage enn til glede. Man er tilgjengelig 24/7, og det er ikke alltid så sunt.
Dessuten, når vi møtes, sitter som regel ungene og plukker med ipad eller hva de nå heter disse spillgreiene, og vi voksne sitter og fikler med smarttelefonen våre, for vi vil ikke gå glipp av nyheter eller oppdateringer på FB eller den minste Sms, selv om den bare er fra Kappahl med et uinteressant tilbud.
Vi gjør oss til slave av teknikkens vidunderlige verden istedenfor å sette oss ned og spille et spill, Monopol, Ludo, Yatzy eller Vri Åtter og prate sammen om dette og hint.
Er det kanskje blitt så farlig å slippe folk innpå oss ?
Kanskje duppedittene hjelper oss til å holde denne avstanden som vi er blitt så avhengige av.
Hvis du spør noen om hvordan de har det, så forventer du faktisk - Jo, takk, bare bra - med et smil. Du vil absolutt ikke høre om ondtene eller uroen eller redselen eller om hvordan de egentlig har det.
Hvorfor ikke ? Jeg tror vi vil ha distanse til alt som er trist og leit, fordi vi har mista alt som heter empati og en god del av medmenneskeligheten underveis i kappløpet om de kuleste eiendelene.
Jeg fant heldigvis en lader i en skuff, så nå ligger min smarting på lading ihvertfall, og takk for det !.
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar