SJOKK

Kjerringa sto opp med mye i hodet. Mat skulle lages, mye skulle organiseres. Idag er det Åsgårdstrand Sykehjem som skal besøkes. Katta tuslet rundt beina til hun blei lei og gikk opp og la seg i prinsessesenga, som er yndlingssovestedet hennes når det blir for mye stress nede.
Jeg gjorde meg ferdig med maten jeg skulle servere der ute, makaroni and cheese med løk, hvitløk og forskjellige godsaker i. Plutselig ringte det på døra. Utenfor sto det en mann med et sørgmodig uttrykk i ansiktet. Han spurte om jeg hadde en spraglete liten katt. Det måtte jeg jo tilstå, selv om liten ikke akkurat var det jeg ville betegnet henne som.
Ja, fortsatte mannen, hun ble nettopp påkjørt av en drosje i krysset, og hun ble hardt skadet og kreket seg opp gjennom gata. Jeg fikk nesten hjertestans, frøs og svetta om hverandre, mens jeg lurte på hvordan hun hadde kommet seg ut.
Jeg beina, nei, jeg fløy opp på loftet for å se om hun var der. Og det var hun, i sin skjønneste, vakreste mjukeste, kjærligste kattesøvn i prinsessesenga.
Jeg ned med gladmeldinga til den triste mannen, for det var jo ei katt som var påkjørt, men Gud skje takk og lov, ikke min supervidunderlige elskede Katta.
Jeg sa at de måtte varsle veterinær og politi, for det var tydeligvis et dyr som led fryktelig oppimellom under noe. Og det skulle han gjøre.
Men fremdeles kjenner jeg på redselen og sjokket.