---og sure er de

Kjerringa sto opp til ren lykke i dag tidlig. Ferdig kaffe og fyr i peisen. Det var noe magisk ved det hele. Den næreste hadde virkelig gjort det koselig for den gamle morra si.
Katta kroet seg også da hun endelig fant det for godt å komme inn.
Kjerringa hadde litt uro i kroppen, for hun hadde et viktig møte kl halv ti, derfor ble hun mer enn veldig glad for omtanken.
Dessuten så hun i avisen at en gammel venninne var gått ut av tiden, så det var litt vemodig på morrakvisten, selv om det ikke var uventet.
Møtet gikk over all forventning. Man ga litt og fikk litt, som vanlig er i sånne sammenhenger.
Ingenting å grue seg til i hvertfall.
Etterpå var det bittelittegrann shopping for å sette skikkelig gullkant på dagen.
Først en snartur innom Flittig Lise, deretter en tur innom Det Internasjonale Markedet. Men der var det dyrt.
Litt oliven og syltede hvitløk og lignende i et plastbeger, 200 kroner takk, madam ! Flåeri, sier jeg. Men da var jo alt sammenblandet, så jeg kunne ikke si neitakk.
Jeg holdt på å ramle på min solide rompe av bare forskrekkelse.
Og da jeg kom hjem og skulle smake på herligheten, så smakte alt likt, surt som fy.
Så det var de dårligste plasserte tohundre kroner hittil.
Men men, man lærer så lenge man har lever, var det en iransk venninne som sa engang, hun stokket litt om på begrepene.
Ellers er dagen så vidt begynt, og nå skal jeg ut og handle litt ordentlig mat, for selveste Tobiassen kommer om noen strakser, og han bare må ha kylling og potetstappe.