Kjerrringa våknet litt over fem i morges og lå og tenkte 49 år tilbake. Til en gråkald torsdagsmorgen på Narvik Sykehus.
Et nytt lite under skjedde, og jeg var den utrolig heldige mamman som fikk oppleve det. Jeg har aldri sett noe så fullkomment i mitt liv og aldri følt en sånn intens glede og tilfredsstillelse. Jeg turde nesten ikke pakke han ut av alle lagene med bleier og tepper for å se ordentlig på han, men fingrene var vidunderlig vakre, og det lille ansiktet var perfekt. Jeg var ganske sliten etter å ha kjempet i nesten to døgn, men ingen idrettskvinne kunne være mer fornøyd enn jeg var da.
Jeg husker til og med at jeg fikk deilig te og to halve brødskiver etterpå, en med hvitost og en med leverpostei.
Etter alle disse årene husker jeg alt som om det var idag.
Min elskede næreste er fremdeles det mest perfekte på Guds grønne jord.
Kanskje ikke alle synes det, men for meg er han, har alltid vært og vil alltid være det.
Selvfølgelig har det vært ups and downs i alle disse årene, men kjærligheten har alltid vært drivkraften når det har blåst som verst rundt oss.
Så, kjæreste på jorden:
GRATULERER ALLER HJERTELIGST MED DAGEN !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar