Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

onsdag 14. august 2013

Høst nå ?

Kjerringa våknet opp til en gråkald dag, en typisk høstdag med høst i luften.
Jeg tror nok vi kan få noen fine, varme sommerdager enda, men vi må se i øynene at det er ugjenkallelig.
Racet mot jula er igang. Sorry, men det er faktisk bare fire små måneder igjen. Og hvis vi er rå og tenker fire måneder tilbake, så hadde vi april. Og det er sannelig ikke lenge siden april !
Så fort går tida.
Her i rosehuset går livet sin vante gang. Rosene klippes for å tvinges til nok en blomstring, men de ser puskete ut etter alt regnet og vinden i det siste,
Potetene gror utover sine store potter. Jeg er så spent på om det blir julepoteter, men jeg vil ikke plage de med å stikke hendene ned gjennom jorda og kjenne etter. Det får være en overraskelse. Den første tomaten er moden og spist, nydelig, men det blir ikke mye av dem, for jeg var litt treg med starten.
Lovelife går på skinner, jeg skal ikke plage sarte sjeler med detaljer, men takk, vi har det alldeles utmerket, hver eneste dag, både  morgen og sene kvelden.  Vi ser faktisk TV sammen også. Lager mat  og spiser sammen, drikker kaffe......alt går an på Skype. Alle de små dagligdagse gjøremålene som vi bare kan gjøre i blinde uten å tenke, blir nye og spennende når vi gjør dem sammen, eller den ene ser på at den andre gjør det og kommenterer. Morgenrutinene får en ny mening. Kle seg, spørre om råd, sånn eller slik ? Jeg visste ikke at de små detaljene kunne være så interessante.
Men jeg sitter helt facinert og ser på når han rigger seg til for å dusje eller kle seg for å gå på jobb Jeg blir spurt om råd og svarer som om vi var her i samme rom, og egentlig er vi jo det. Vi lever innenfor Skypes todimensjonale begrensninger. Alldeles fasinerende!
Livet er herlig. Jeg er velsignet, og jeg takker alle gode makter som sto oss bi den gangen.
Men nå skal jeg runde det hele av for idag, kjempeglad for at jeg kom godt ut av det på Gjengangerens valgundersøkelse, men samtidig sterkt bekymret over bildet som kommer frem totalt, meget bekymret.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar