den kjærligheita

Det er langt utpå dagen idag, og the one and only og jeg har rukket å krangle og bli venner igjen opptil flere ganger allerede.
Dette er heavy duty. Det heter så flott at livet ikke er for amatører, de kan prøve det de som tør og vil.
Jeg vil vri på det og si at kjærligheten er sannelig ikke for amatører, prøv det den som tør og har energi til det.
For det kreves mange englers tålmodighet, en himmel full av forståelse og opptil flere munnlåser, eller skal jeg heller si ti blånegler så man ikke får skrive det som vil skrives. Og når det er skrevet, og forklaringene kreves, Oh My God, for å si det på godt norsk. Det er da himmelen trår til og kjærligheten blir prøvet.
Men hittil har den holdt. Gjennom chatting, emailer, skype og telefonsamtaler med dårlig nettverk, avbrudd, tårer, latter. smil. virtuelle kyss o.s.v.
Jeg skal ikke plage mine stakkars lesere med virkemidler som tas i bruk nå kjærligheten er der, og avstanden er uendelig X uendelig.
Så ja, jeg føler meg velsignet med denne mannen, mer enn velsignet.
Og nei, jeg vil ikke byttet dette, alle disse følelsene, alle smilene, latteren, tårene, all denne kjærligheten mot all rikdom i verden.I am blessed. Min sjelevenn sier det samme.
Og den som vil spy nå, kan gå.