Torsdag

Kjerringa kravlet seg opp og inn i dusjen, der varme stråler løste opp stive ledd og skyllet bort nattens vondter,
Som et nytt menneske kunne jeg benke meg med kaffebøtta og et knekkebrød med bøkling med majones. Jeg vet ikke om det er sunt, men det er godt. Og alt som er godt får man aldri for mye av, sier nå jeg. For de som ikke aner hva bøkling er: Det er lettsaltet, varmrøkt småsild. Så vidt jeg vet helt økologisk, fordi sild ikke kommer fra oppdrettsanlegg, men svømmer ute i det store havet til de blir fanget og tilberedt. Vi snakker her om langreist, for ikke å si bereist, mat.
Jeg har forresten aldri fått taket på dette med kortreist mat ?. Selv om maten er ferskere, så kan jo bonden eller oppdretteren være et ordentlig miljøsvin og selger mat som er omtrent selvlysende på grunn av giftinnholdet. Tenkt på det ?
Kortreist mat ? Sånne nymotens ord og vendinger provoserer meg. Folk går på det som flua på frukten.
Jaja, verden vil bedras, Sånn har det vært og vil alltid være, jfr. Keiserens Nye Klær, et eventyr av H.C Andersen, der noen svindlere kom innom slottet og skulle sy stasklær til kongen, av det vakreste, mest sjeldne tøyet ingen hadde sett før. Og de prøvde og klippet og sydde og danderte. Enden på visa var jo at kongen gikk  ut i verden, i den tro at han var ikledd det fjongeste som fantes. Og ingen av hans undersåtter turde å bemerke annet enn at han var praktfull i sine nye klær.... Helt til et lite barn ropte ut :- Ja, men kongen er jo naken ! - Og sannelig var han ikke splitter naken, nå kunne jo alle se det.
Og sånn går nu dagan......
Og jada, fremdeles