Som gammeldagse kjælighetsbrev. Lengtende, såre, fulle av alt ugjort, men å, så ønsket.
Alle ord som kan beskrive våre følelser, blir brukt om og om igjen, uten å bli det minste utslitte eller føles done it, seen it, been there.
Alt er nytt, hver dag og hele dagen.
Slik har nesten hele året vårt vært. Helt siden vi fant hverandre på alvor. De som er lei av å høre om vårt forhold, kan gå og finne seg noe annet å gjøre.
Akkurat her kan jeg fortelle det jeg vil, ønske det jeg vil og drømme om det jeg vil.
Dette er mitt eget rom som jeg gladelig deler med de som vil høre og vite.
Resten leser ikke min blogg, og vil aldri nedverdige seg til det heller.
Hvis noen av dere vantro hunder fremdeles henger med, så har jeg en liten pekefinger til dere.: Elsk mens du kan, elsk til du gråter snørr og tårer. Det er det eneste som betyr noe her i verden. Når slutten engang kommer, for det gjør den, selv til de mest vellykkede på alle livets områder, for ingen trær vokser inn i himmelen, så vit dette: Kjærligheten var det som var drivkraften for din lykke. Ikke saker eller ting eller penger eller hvor tynn du klarte å torturere deg selv til å bli. Men noe så enkelt, men likevel så vanskelig som kjærligheten.
Denne ubeskrivelige følelsen av hjerteskjærende lengsel, lyst, omsorg og ønske om å bli ett med den elskede. Så banalt og enkelt, men likevel så viktig for sjelefreden og hjerteroen.
Kjærlighet. Enten det er å dele en fotballkamp eller det er å dele betroelser og ord som ingen noensinne har hørt eller visst fantes.
Smak på det ordet. MMMM Love. Amore. Liebe. Na. Uansett språk, sies det med en egen følelse.
Jeg elsker deg, Te amo. Ich liebe dich. M huru gi n´anya. I love you. Je t´aime.
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar