Frysende søndag

Idag frøys Katta da hun kom inn. Hun satte seg nesten inni varmeovnen i stedet for å spise.
Kjerringa visste ikke at temperaturen  hadde falt så mye og gjort tilværelsen så  så bitterlig kald for stripeskinnet.  Stakkars lille Katta. Hun sitter fremdeles tett inntil ribbene i varmovnen.
Helt stille. Hun venter vel på de første livstegnene fra Leieboeren, slik at hun kan komme seg opp dit.
For nå er han endelig hjemme igjen.
Gjensynsgleden var stor da han kom. Hun hørte han gjennom sin dypeste søvn.
Og der kan man snakke om fra 0 til 1000 på 4 sekunder. Hun lå inne i prinsessesenga og sov, men plutselig sto hun midt på gulvet med halen rett tilværs og "pratet". Da først hørte jeg at han låste seg inn..  
Katta pilte  bort til døra. Og da hun fikk se han ute i gangen. malte hun høyt og snurret seg rundt beina hans,  før hun beinet opp trappa og snudde seg for å se om han kom etter henne.
Kjerringa var luft da.
Idag skal jeg ned i "lekegrinda". Lokalhistorisk Senter åpner igjen etter en oppussingsperiode.
Gleder meg til å jobbe og gleder meg til å møte mange blide mennesker og kjenne vaffel- og kaffelukta som møter meg når jeg lukker opp døra.
Det er noe eget med Lokalhistorisk Senter. Det har flere funksjoner. Først og fremst er det selvfølgelig et arkiv for gamle bilder, skrifter og bøker som ellers ikke hadde hatt noen steder å være, og kanskje gått tapt. For det andre alle gjenstandene som tilsammen gjenskaper gamle Horten i ikke altfor fjern  fortid.
Her erden gamle Telegrafen, Helly Hansen, et skomakerverksted, Horten Verft, et altmuligverksted, smie, Ei stue fra bestemors tid der man kan sitte og reise tilbake til barndommen, det samme med kjøkkenet. Vi har skolestue med saker fra mange skoler, men som sammen skaper et klasserom der de fleste kan kjenne seg igjen.
Og alltid kommer folk ut fra rundturen med glade og forundrete ansikter.. mens de prater om at det og det husker de at de eller bestemor eller noen de kjente, hadde hjemme. Det er et sted for å bli som barn igjen for en stakket stund.
Et sted fyllt av masse glede, både for besøkende og for oss som jobber der. Det er den beste jobben jeg har hatt. Ingen lønnsforhandlinger, lik lønn for alle..... fordi ingen har lønn.
Det er gleden som driver verket.
Derfor blir det så bra. Og det smitter over på de besøkende.
Vi er mange som har lagt ned mye kjærlighet og omtanke i "Bymuseet".
Så hvis du vil komme deg litt ut av hverdagen, bort fra TVen, så kom innom oss på Lokalhistorisk.
Der møter du smil og glede og barndommen din. Garantert.
For ikke å snakke om "verdens beste" vafler nede i Kafe Breda !