Lørdagstanker

Katta kom seg raskt inn, som vanlig. Hun savner Leieboeren inderlig, for hun vil bare ut og ligge utenfor døra hans  så snart hun har fått i seg litt mat.
Jeg visste ikke at et så lite dyr kunne lengte så mye.
Men nå er han nok snart tilbake, så hun får ligge oppe i pelsstolen og stirre inn i ovnsflammene.
Kjerringa har hentet Gjengangeren og dypdykker blant sidene. Lørdagsavisen er spesiell. Mye nostalgi.
Og et rungende Hurra for Gjengangeren idag !! Nesten den eneste avisen med økende opplagstall i vår digitale verden.
Papiravisenes dager er talte ble det forkynt med stentorrøst på nyhetene igår.
Men det gjelder verken lille Gjengangeren eller Moss Avis.
Og det er noe å være stolte over og feire med bløtkake og selvskryt. Velfortjent.
I gamle dager, for over 40 år siden var Gjengangeren min arbeidsplass også. Jeg drømte om å bli journalist, men måtte forsørge familien med lønna mi. Så jeg jobbet i ekspedisjonen, leste korrektur på kveldene og skrev små petiter, som det het den gangen, for stykkpris.
Og jeg trivdes som fisken i vannet.
Lokalene var de gamle i Vestre Brårudgate. Der vi måtte ut for å komme til trykkeriet og til redaksjonen, som for meg var som de hellige pauluner. Der satt Hoff, Fresti og Frøken Baggethun  Og innerst satt Oset. Han var mitt store ideal og ga mine drømmer næring.
I ekspedisjonen jobbet jeg sammen med Fru Aass, Anne, Ellen og  Dag.
Innenfor ekspedisjonen satt Per Bugge, disponent og verdens snilleste sjef.
På andre siden, også inn fra ekspedisjonen, var annonseavdelingen, med Spangelid som sjef. Det var han som fant opp uttrykket - Vi har det i Horten -.
Og i bakgården gikk pressa. Der var det Jørgensen som regjerte. Han var en hissigpropp, men det var fordi alle hadde en deadline å holde, og den SKULLE holdes. Jeg kan ennå, hvis jeg lukker øynene, høre lydene fra trykkeriet og kjenne lukta av trykksverte.
Det var magisk å få være med å lage en avis. Og følelsen av å holde en fersk avis i hendene, trykksverta som smittet av, lukta av avisen, var berusende.
Så gratulerer igjen gamle dame. Min kjære, uunnværlige Gjenganger, både med 150 år og økende opplagstall. Det fortjener du, for du har funnet ungdomskilden, som gjør at du er evig ung og ny hver eneste dag..
.