Så er det på'n igjen, på'n igjen.....

Katta er glad for å komme seg inn på morran, som vanlig. Hun vet ikke  at Kjerringa har skumle planer om å fjerne yndlingsleketøyet hennes idag.
Juletreet skal ut. Eller i hvert fall i kjelleren. Deilig med plast. Slipper å tenke på å få det avgårde til oppsamlingsplasser eller opp til Skoppum.
Husker  i min barndom at folk bare kastet ut juletreet, bokstavelig talt. Og så trist det så ut med disse nakne trærne uten barnåler, men med en og annen glitterremse eller annet småtteri som var oversett. Og at vinden tok tak i dem så de flakset bortover skaren,
Det var så uendelig trist. Et tre som aldri mer skulle få glede noen, bare forsvinne i evigheten eller hvor de nå ble av.
Jeg har også gått i fjæra og funnet nakne juletre der. Kanskje noen har kastet det fra båter eller at vinden har blåst dem dit ?
Jeg husker også egne, levende juletre som jeg har stått og klippet og saget opp og brent i ovnen for at de skulle være til nytte en siste gang.
I gamle dager laget de sågar  tvarer, en form for visp, av den øverste delen av treet. Den ble barket slik at den var helt hvit og delikat.  Så ble den skjært til med passe lange tagger øverst.  Man kunne binde sammen taggene og la den ligge noen dager, slik at tvaren ble akkurat sånn man ville ha den.
Men alt dette slipper jeg med mitt tre, for det er resirkulerbart, eller sirkulerbart til evig tid, eller så lenge jeg tar vare på det.
Jeg tar av pynten, binder opp grenene og setter det ned i kjelleren.
Når jeg tar det opp neste jul, får det seg en lunken dusj og får stå og  tørke før det kommer innn i stua i all sin prakt.
Jeg vet om folk som setter det bort med lys og pynt og det hele, men det synes jeg virker litt for sært. Kosen ligger jo i å ta fram all julepynten og mimre litt over hver ting før man henger den på treet. Og så sette på lysene tilslutt.
Så nå er det på tide å komme igang
Litt vemodig egentlig, men deilig å få det lysere og lettere i heimen.
Og ikke minst, slippe å jage Katta ned fra treet.