Hjerterom og husrom

Rask katt inn idag, for Kjerringa hadde det travelt. Hun fikk telefon om at nyårets sto. kulinariske glede var underveis. Det var bare å skylle ned knekkebrødet med kaffen, få på seg skinnhuva og ditto anorakk og kaste seg i bilen og kjøre til avtalt møteplass.
Der sto bilen full av fisk og lever og rogn. Herlig. Her blir det fiskelag og glede idag.
For jeg rakk å få med meg en annen gledelig nyhet før jeg måtte skynde meg avgårde-
Lille, fattige Island hadde tilbudt Marie Amelie husrom, altså pass og dermed adgang til vårt dyrebare, iskalde land.
Tenk det dere.
Et lite land med knapt 300.000 innbyggere. Der de omtrent er økonomisk konkurs, der de demonstrerer mot urettferdighet og galskap ved å gå ut i gatene og slå på kjeler og grytelokk. De har både hjerterom og husrom for ei stakkars lita jente som det ikke var plass til i rike oljenasjonen Norge.
De kaller Norges utkastelse av Marie Amelie som unorsk og ikke verdig den norske gjestfriheten som de kjenner.
De er jo på en måte de opprinnelige nordmenn, som utvandret fra Norge fordi de ikke likte behandlingen de fikk her i landet.
Jeg ble så rørt over den nyheten som ser ut til å få en lykkelig slutt, at tårene nesten blendet meg da jeg kjørte opp for å hente fisken.
Det var ekte gledestårer, og det rant meg i hu en sang av nordlendingen Havdan Sivertsen som heter Sommarfuggel i vinterland.
Den handler om en mor og datter som kommer til Norge for å finne et fredelig sted å bo, men.....Resten er den vanlige historien.
Hvorfor velger vi alltid ledere med isklumper istedet for  hjerter ?
Nå skal jeg gå løs med nyslipt kniv på to beist av noen torsker, rense lever og koke risengrynssuppe med rosiner. Alt skal være ferdig til min gamle tante og en søster kommer kl halv to for å gasse seg sammen med meg i færskfesk, levver og rogn,
Og katta skal også få sitt.