Nesten 10 minutter lenger.

Katta hadde kjedet seg i natt. Hun hadde hoppet opp og henta ned en vakker viktoriansk julekule, håndlaget av en kjær venninne. Katta hadde lekt med den, men den var ikke skadet, så Kjerringa tilga henne fort.
Det ser ut som vi får en ny vakker dag. Solfyllt, men litt kaldere enn i går. Bare det er lyst og dagene blir lengere, så skal vi være glade.
Jeg går rundt her og er litt våryr, selv om jeg vet at vi kan ha tonnevis av snø foran oss. Men pytt. pytt, hvem bryr seg med snøen som kanskje skal komme, for å snu på et gammelt ordtak
På nyhetshjulet, som jeg må ha med meg hver morgen for å se om verden fremdeles står, var de veldig opptatte av nyttårstalen til Statsministeren.
Hvordan han satt, omgivelsene, dekorasjonene på skrivebordet og selve skrivebordet, som de mente så litt kantineaktig ut.
Og selvfølgelig innholdet i talen hans, men den var visst som forventet når det gjaldt både oppbygging, innhold og avslutning.
Jeg for min del syntes talen var bra, håper regjeringa kan ta et skikkelig tak nå for de gamle og pleietrengende, for det begynner å gå på stumpene, ikke minst  her i kommunen.
Her er de begynt å si opp folk i omsorgsbransjen istedet for å ansette flere. De kloke hodene har regnet seg frem til at det lønner seg å basere driften på vikarer !!!
Det regnestykket skulle jeg veldig gjerne ha sett.
Det var vel den julegaven vi i Horten burde ha spleist på; En skikkelig kuleramme til Rådmannen.
En annen arti sak var at det etterhvert var blitt så utrolig mange menn mellom førti og seksti som så prikk like ut, damer også. Alle var magre og i dårlig humør.
Det mente gjestene kom av at de trente og slanket seg for mye og fordypet seg for lite i litteratur og filosofi.
Det fremkom ønske om at Petter Stordalen skulle stå frem og lese dikt. Jeg vil tilføye at Kari Jaquesson skulle kanskje ta seg tid til det samme. Tenke litt mer over meninga med livet før hun kritiserte andre.
Meninga med livet er nok  ikke  at den som dør tynnest med flest ting, har vunnet.
Sorry, Kari J, og alle dere andre selvplagere, men jeg tror livet er til for å leve hver dag som det var den siste, elske som du aldri er blitt såret før og danse og hoppe av glede for at akkurat du er til og er født i et av verdens beste land.
Katta sover i stolen sin, med den stripete ryggen sin til alle gjenvordigheter som måtte vederfares folk og fe i det nye året.