Søndagsfred ?

Katta kom vassende gjennom snøen idag også og så bebreidende på meg, akkurat som om det var min skyld at verden er helhvit for tida og vanskelig å komme seg fram i for et lite pelsdyr.
Jeg satte på nyhetskanalen som vanlig. Men ble mer og mer skremt. Den ene voldshandlingen etter den andre. Massedrap i USA, jente drept i Kristiansand og så videre i det uendelige.
Man kan jo ikke akkurat be folk være snille, i alle fall i helga. Men det er ikke mye lystelig å knaske knekkebrød og drikke morgenkaffen akkompagnert av så mye elendighet.
Kan jo bare vente med å slå på TV en til jeg har spist.  En god ide, men jeg er et nyhetsdyr. Bare må vite hva som har skjedd mens jeg sov.
I min barndom var det søndagsprekenen som sto på full guffe på denne tiden av døgnet, hver søndag- Salmesang og Gudsord gjallet gjennom stua, der radioen sto. Det var begynt å lukte brunsaus og stekt kjøtt, for middagen var alltid kl ett, uansett verdenssituasjonen. Det var en av livets urokkelige, faste begivenheter.
Søndagsmiddagen på hvit duk og med søndagsserviset. og servietter. Og lys på bordet hvis det var vinter.
Og alltid kjøtt i brun saus med et eller annet deilig suppe som forrett og dessert etterpå. Ofte sviskegrøt med fløtemelk.
Livet var forutsigbart og trygt den gangen.
Ingen nyheter med vold og blod og massakre i Øster- og Vesterled.
Tror verden blir mer grusom av at det ikke er faste normer lenger. Vi har jo selvfølgelig lover og regler. men vi mangler den stoppende faktoren som en søndagspreken og søndagsmiddag på hvit duk kan være.
Den faste familiekosen som skaper trygghet og forutsigbarhet  i en ellers utrygg og uforutsigbar  verden.
Katta ser på meg med smale, grønne øyesprekkerog ønsker bare at jeg skal ta bort all snøen.