Våren i snøsørpa

Katta igger allerede i dyp søvn etter å ha fortært en halv boks tunfisk. Kjerringa må ut og fornye lageret for å holde motet hennes oppe til Leieboeren kommer tilbake.
Ute er det et vidunderlig, vakkert lys som bærer bud om vår.
Det er varmegrader, snøen tiner og det raser med bulder og brak fra taket.
Det føles som vår, det ser ut som vår, det høres ut som vår.
Kanskje er det en tidlig vår som er i anmarsj ?
Nå har jeg sett på Yr.no, og der truer de med 15 kuldegrader mot helga.
Men da blir det kanskje ikke mer snø ?  Man får forsøke å  se det positive i alt det negative,
Utsendelsen av MA fordi foreldrene hennes ikke har gjort hva det nå var forventet at de skulle gjøre.
Slankepreparater i lassevis og Kari Jaquesson med sitt friskissmil som skal hjelpe oss til  bli magre og misfornøyde.
Og hvorfor skal vi nå bli så tynne og friske og leve bortimot evig ?
Helsevesenet er jo overbelastet allerede. Hva når neste generasjon kommer vaklende på tynne pipestilker, beinskjøre og inkontinente og vil ha hjelp ?
-Takk dere selv for at dere ikke har holdt dere med litt kjøtt på beina og unngått beinskjørhet og dere skulle heller ikke  ha hoppet og zumbert så  mye at dere har ødelagt diverse lukkemuskler.
For ikke å snakke om alle preparatene dere har pakket i dere for å holde dere friske og glatte i huden og Gud vet hva. Nå er magene deres også ødelagte.
Det er ikke plass for dere på sykehusene. Dette er selvpåført. Så ha dere hjem igjen, her har vi bare korridorplasser for folk med normale livsstilsykdommer -
Tenk det, dere. Det hadde vært  fremtidsutsikter, det.
Så vi får slanke oss litt, ete litt og ellers gjøre det beste utav livet. Så blir det nok bra tilslutt.
Katta gløtter opp og fatter ikke hvor Kjerringa tar alle sine rare tanker fra.