Katta hadde vasset i snø langt over halen omtrent da hun kom inn til morran. Verden var helhvit. Men her snakker vi ikke om hvit shabby chic, men om kald, innpåslitende, allestedsværende og hvit snø.
Kan ikke hjelpe for det, men snøen blir liksom mindre og mindre tiltrekkende for hvert år.
Jeg kan ikke legge meg i snøen og lage engler lenger, vet ikke om jeg klarer å komme meg opp etterpå !! Eller bygge snøhytter, eller små snølykter og sette stearinlysstumper i.
Ettersom årene går, så blir man mer ustø også. Snøen er glattere og mer usikker som underlag. Kan ikke huske at det var sånn før ?
Da skled vi og syntes det var gøy.
Ingenting er gøy lenger med snø, bortset fra å se på den gjennom vinduet, mens man sitter trygt i godstolen nær den deilige, varme ovnen.
Det er vel bare å se det i hvitøyet. Man blir eldre, man blir gammel også.
Dersom man da ikke ramler på glatta og slår hodet for hardt i blankisen under.
Jeg har allerede vært ute og måket fram bilen, for jeg må ut i dag i to omganger.
Håper bare det blir brøytet ute i gata slik at jeg kommer ut av gården.
Katta har evig nok med å sitte innenfor verandadøra og se på meisene turne i trådene til meisebollene.
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar