Så bitter kold blæser nordenvinden..

Katt trives i kattehuset, hun er litt mindre frenetisk med kloringen på vinduet om morran. Men Kjerringa synes det er surt og kaldt og stå opp fra den deilige, varme senga.
Idag måtte jeg ut i byen i noen nødvendige ærend, og hutret meg mellom de forskjellige stedene.
Men jeg får tenke på at det bare er litt over tre måneder til tulipanen begynner å stikke sine små grønne bladspisser opp gjennom jorda, i beste fall.
Så for å få et snev av spiring og vårfølelse har jeg svibler og amaryllis som skal blomstre til jul.
Jeg føler at denne tida er viktig å komme seg gjennom uten å  få for store depresjone og nedturer.. Se fremover, lage hygge rundt seg, tenne lys, møte venner, planlegge julen
Et gammelt ord sier at  - Fattigmanns trøst er å trøste seg selv -
Jeg tenker på alle de som er ensomme i førjulstida og i jula. Jeg har en stor klump med familie som jeg kan oppsøke når det blir for stusslig å være alene, så jeg føler meg veldig priviligert. Jeg har Leieboeren, jeg har venner. Og jeg har Katta.
Tenk om alle i heile vide verden hadde det så godt som meg !!
Når det er så hustri og kaldt og det blåser nordavind fra alle kanter, tenker jeg på en sang som bestemor brukte å synge.
Så bitter kold blæser nordenvinden. I stuen sitter de tvende små. Akk deres mamma.... og så noe om at hun er død, og at faderen er ute på krogen og de fryser og fryser, for de har ingenting å legge i ovnen, og ikke har de mat heller, for deres hjerteløse fader hadde drukket opp alle pengene, og nå var det snart jul.
Jeg kan huske at jeg gråt av medfølelse og takket Gud for at jeg hadde det så godt med bestemor og bestefar som passet på meg og aldri kunne finne på å gå på Krogen, hva nå det var for et skrekkelig sted. De gikk i fjøset og stelte med dyrene, og jeg fikk være med. Vi hadde varme i ovnen og masse deilig mat og siladråppe. Det var nysilt melk, rett fra kua.
Og i morgen skal familiejentene møtes hos den som har størst kjøkkenbord og sy kjøttruller. En tradisjon i vår familie fra bestemors tid.  Jeg gleder meg til å møte de andre, små og store. Og det er noe med det å sitte sammen og gjøre sånne saker som kvinnene i vår familie har gjort i alle år. Jeg føler at vi blir voktet på. Om vi har nok kjøtt i rullen, så den blir fast og fin, om det er riktig forhold mellom salt og pepper og løk, Og om surringen vil holde når rullen skal kokes lillejulaften.
Og ingen unger i vår familie behøver å fryse eller sulte eller vente med skrekk og gru på en far som kommer sjanglende fra Krogen og ødelegger jula for dem.
Det er en stor trøst. Og det er bra.
Katta har også det hun trenger av mat og varme.