Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

søndag 7. november 2010

Katta og andre mennesker

Da katta kom inn i morges, var hun sur. Kjerringa hadde ligget og dratt seg til bortimot halv ti, og det var seint for ei sulten katt, som blei lempa ut i kulden og mørket tolv timer tidligere. Det er nok ikke så mye småkryp å meske seg på i Kattas nærområde lenger. Det har hun sørget for.
Men boksemat og kos og søvn ga henne nye krefter. Og da attpåtil hennes yndlingsperson, Leieboeren, kom på besøk, var dagen hennes reddet. Hun mol og ålte seg rundt på fanget hans før hun la seg ned med et salig uttrykk i sine gulgrønne øyne. Værhårene på katta stikker fremover når hun er fornøyd, ikke til hver side som til vanlig. Rett fremover. Det samme med ørene, de legger seg  også fremover. Skulle noen være i tvil om at Katta koser seg, så slår hun på kverna og maler og maler.
Vi mennesker skulle også ha hatt noen sånne mekanismer for å vise at vi koser oss. Vi kan smile, men som hos apene, kan det å vise tenner like godt bety at jeg er redd deg, du skremmer meg, men jeg prøver å blidgjøre deg med å vise tanngarden og dra opp munnvikene, eller som hos hundene, der det å vise tennene er en direkte trussel. Flytt deg. eller så biter jeg deg..
Så man kan aldri stole på et menneske som smiler hele tida. Et smil kan skjule onde hensikter. Man kan smile for å berolige "motparten" , slik at han eller hun slapper av og senker guarden. Og så kan  man  sette inn støtet, en ondskapsfull bemerkning eller noe som en vet svir i sjela til den andre.
Selv en klem kan være kunstig. Såkalt luftkyssing. Man kysser ut i luften på hver side av ansiktet til vedkommende. Ekkelt, synes jeg. Man kjenner forskjell på det og ekte vare, heldigvis.
Jeg må si jeg foretrekker den gamle, gode måten. At vedkommende sier ting rett ut, eller ber en dra så langt inn i det mørkeste av alle mørker, så de ikke engang kan nås med mobiltelefon. Samtidig som man i klartekst beskriver uretten som man mener seg utsatt for.
Det er ærlig og man vet hva man har å forholde seg til.
Da slipper man å lure seg grønn på hva man har sagt eller gjort eller ikke sagt eller ikke gjort mot vedkommende.
Tenk så enkelt livet ville vært da ?
Sånn som i Kattas verden. Freser hun og reiser bust, legger ørene flatt bakover og/eller "synger" ekle sanger, er hun rasende.
Men nå er hun bare en myk pelsball som sover og drømmer om ..Ja, ikke vet jeg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar