Hvite persienner

Leieboeren slapp inn katta kl 6 i morges, og hun kom strake veien opp i senga og ansiktet til Kjerringa, malte og strøk værbustene sine under nesa til Kjerringa så hun fôr opp av sin søteste skjønnhetssøvn og kommanderte Katta ut av soverommet. Og Katta lystret, merkelig nok. Så de sov begge  til klokka nærmet seg 9. Men da var det opp og hoppe. Fyre i ovnen, sette på kaffen osv.
Dagen var igang.
Sola skinte gjennom upussede vinduer, og alt var ved det gamle i heimen.
Men jeg hadde en plan.
Jeg hadde kjøpt hvite trepersienner som Leieboeren hadde lovet å sette opp for meg.  I samme farta pusset jeg vinduet både innvendig og utvendig, så sola glitret gjennom det.
Trepersiennene kom opp, blomstene kom på plass, og så kom jula til det vinduet. Og så er det bare resten av huset igjen.
Og jeg skal flytte rundt på møblene, slik at ovnsvarmen blir maksimalt utnyttet. Det er jo meldt fimbulvinterkulde utover. Gnallerfrost som vi kalte det  nord i landet.
Veden er pent stablet i kjelleren av mannskap fra Bastøya tidligere i høst, så nå kan bare Kong Vinter komme for min del.
Men jeg tenker på alle de stakkarne som lever på gata i Oslo og andre store byer, enten av eget valg eller av nød, og jeg tenker på tiggerne, norske og utenlandske som sitter i iskulda med sin kopp foran seg.
De gir ingenting, de bare ber om hjelp. Enten er de sendt ut av s k øst- mafia eller på eget initiativ. Uansett så er det en skam at folk i den vestlige eller østlige verden må tigge for å opprettholde livet til seg selv og sine. Så et program på NRK2 i går. Det handlet om barn fra Romania som ble HIV smittet av helsepersonell på sykehus og barnehjem i forbindelse med  vaksinering, der det ble brukt samme sprøyte på mange barn. Mange av disse barna er døde nå, men ca halvparten lever fremdeles under de kummerligste kår.
Og når man tenker på at Schauschesco og hans familie levde i den største luksus, og lot disse barna dø for å få mest mulig selv av alt hva livet kan gi. er det med en vond smak i munnen.man går forbi disse stakkars hutrende menneskene som sitter rundt omkring i sentrum av byen og tigger om en almisse. De fleste er analfabeter og kan ikke kommunisere på annet enn sitt eget språk. Bortsett fra et bedende Madam eller Mister,  mens de rekker fram koppen sin.
Jada, de blir sikkert utplassert der hver morgen av noen bakmenn som tar nesten alt de måtte få inn iløpet av en dag, og jada, de er slitsomme bare ved sitt blotte nærvær-
Det aller tryggeste er å ha de innenfor TVruta, da slipper vi å forholde oss til nøden lenger enn programmet varer.
Neste gang skal jeg ikke gå forbi, men legge en slant i koppen deres. I takknemlighet for at jeg er født og lever i verdens rikeste land.
Og den stripete pelsballen ligger og drar seg i stolen sin og slipper å tigge om noe som helst.