Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

lørdag 6. november 2010

En rød Laptop

Katta hylte og klorte på vinduet i stua da Kjerringa sto opp i rimelig lørdagstid.
Hun ble sluppet inn, åt som om hun ikke hadde sett mat før, hoppet opp i stolen, krøllet seg sammen til en gråstripet ball og sovnet.
Kjerringa hentet avisen, leste den fra perm til perm, drakk sterk kaffe, og begynte å tenke på dagens blogg-
Automatisk snudde jeg meg til sidebordet der den lille, røde alltid pleide å stå. Men selvfølgelig. Den var borte, til reparasjon på 5. døgnet. Og dypt savnet. Det er ikke det samme å gå inn i et uoppvarmet rom og kjøre igang den stasjonære, sette seg ned på en hard pinnestol og være kreativ.
Rart hvor avhengig man blir av enkelte duppedingser. Min avhengighet knytter seg til denne, lille røde designersaken, som jeg kjøpte i dyre dommer i et svakt øyeblikk. Den har fulgt meg trofast nordover og sørover og østover. Alltid der og opplagt på nye påfunn fra min side.
Men plutselig  ville den ikke inn på nettet. Jeg prøvde alle de velbrukte og vanlige måtene. Dra ut kontakter og koblinger, slå av  og ta sjokkstart. Flere ganger. Nix, den ville ikke inn på nettet eller inn på noe annet heller, for den saks skyld. Til slutt puttet jeg den i veska, kledde på meg og dro til min datapusher, Expert. Der er det som i den serien, Cheers. Der Norm og alle de andre kommer inn etter tur og blir hilst velkommen  med fornavnet. Trivelig butikk. Jeg har handlet alt som trenger strøm der i alle år. Helt siden de holdt til nede i Storgt. 12.
De er alltid like blide og hjelpsomme.
Det var med tungt hjerte jeg leverte fra meg mitt hjertebarn. De lovte å ta godt vare på den og sende den til en flink datalege som fikser alt.
Litt lettere til sinns satte jeg meg i bilen og kjørte hjem til et hus uten den røde. Jeg fikk abstinenser. Satt og strøk på underlaget (laptopputen), dro musa fram og tilbake over det., plukket med strømkabelen. Men det var tomt, tomt, tomt der den pleide å stå. Tenk om de ikke klarte å reparere den. Plutselig fikk jeg en sms.
Den oppga et nettsted jeg kunne gå inn og følge reparasjonen. Jeg så gjorde. Der sto det "Langtidsovervåking". Ikke noe mer. Herregud var det så alvorlig med den ?
Jeg skrev mine blogger, fejset etpar ganger i døgnet, men uten den helt store entusiasmen. Gikk inn på det rep.nettstedet igjen igår. Der sto det "Alle deler kommet". Like kryptisk. Jeg ringte til Expert. Der fikk jeg koselige mannen til å sjekke opp for meg. Og heldigvis. Det betydde at reparasjonen snart var over. Og jeg ville få min lille, elskede røde tilbake mandag eller tirsdag, klar for nye påfunn.
Takk alle dataguder. Jeg er begynt å glede meg til gjensynet.
Katta gir blaffen i hvor jeg sitter i huset, bare hun får sove ifred.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar