Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

onsdag 3. november 2010

Venninner

Plutselig sto katta midt på soveromsgolvet og hylte som besatt for å få Kjerringa ut av senga og igang. Det hørtes ut som om hun gaulet mamma. Klokka var bare halv åtte, så Kjerringa var ganske motvillig til å stå opp. Men Leieboeren hadde sluppet henne inn, her var hun og dagen skulle begynne. Punktum.
Tilslutt hoppet hun opp i senga og strøk værhårene under nesen min. Det virker hver gang. Det stikker og kiler, og jeg blir lysvåken.
Det var egentlig en deilig dag å våkne til. Sola rødmet såvidt i øst, og jeg kjente formelig kafffeduften bre seg i heimen, før jeg hadde kommet meg opp og satt den på.
Dessuten skulle jeg være hos min hofflege kl 10, og jeg elsker lange sløve morgener med kaffe og Gjengangeren. Så summasumarum: Opp og hopp Kjerringskinn !!
Etter doktorbesøk, trivelig som vanlig avtalte jeg med venninne og hennes barnebarn å møtes nede hos henne og etterpå gå ut og spise lunsj sammen.
Og slik ble det.
Vi fant ut at Kafferiet var vel verdt et besøk. Min venninne hadde ikke vært der siden det åpnet, for hun hadde bodd utenbys i lengere tid.
Og Kafferiet er kjempekoselig.
Der kan man finne seg en stille krok og skravle ivei uten å bli forstyrret av musikk eller ungehyl. Deilig. Og maten er verdt en lovsang i seg selv.
Tiden går fort i godt selskap, så også idag. Plutselig var det tid for oppbrudd, for jeg måtte hjem og kutte grønnsaker fordi jeg skal lage Høstsuppe til mine medsøstre i Multinasjonal Kvinnegruppe på 37. Der møtes vi i et varierende antall fra gang til gang. Vi spiser og skravler og har det utrolig koselig. Alle lærer noe av alle, hver gang. På fint heter det Integrering, men jeg vet fremdeles ikke hvem som blir best integrert av oss. Vi har et samhold og en samfølelse som er helt unik. Dette er et fristed  der vi  kan lufte våre meninger, enten vi kommer fra Pakistan, Eritrea,Venezuela, Madagaskar, England eller Lofoten.
Vi blir, etterhvert som vi blir bedre kjente, veldig glade i hverandre. Vi følger med  og deler hverandres bekymringer og gleder. Vi kan diskutere alt mellom himmel og jord. Ingenting er for hellig eller for vanskelig. Alle er vi kvinner med kvinners og mødres bekymringer og, ikke minst, gleder. Det er godt å være sammen med mine medsøstre. Og hjertene våre er totalt fargeblinde.
Og katta passer huset når jeg er avgårde.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar