Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

søndag 21. november 2010

Årets første

Katta fikk en sjanse til å være inne i natt, men hun insisterte å ligge  i senga til Kjerringa, så Kjerringa måtte lempe henne ut i stua og lukke soveromsdøra. For katt og kjerring i samme seng  er ikke den helt store hiten for Kjerringas nattero. Da blir det host og nys og allmen  vantrivsel.
Det ble nattero i heimen til klokka fire, Da begynte Katta å skrape frenetisk på soveromsdøra. Og så var det bare å  komme seg opp og slippe henne ut. Men ingen katter fryser ihjel i -2, så hun får nok fortsette å være utekatt om natta en stund fremover.
I morges kom hun inn som om ingenting hadde skjedd . Og det hadde det jo heller ikke. Bare litt misforstått kjærlig omsorg fra Kjerringas side.
Og i dag er dagen for familiejulebord på Grand. Ikke alle kunne komme, men vi blir en flokk på 11 personer med smått og stort fra begge sider av fjorden som skal gasse oss i bordets gleder mens vi skravler og slarver og koser oss.
Jeg vet ikke om sånne utskeielser er helt politisk korrekte, men en sånn dag unner vi oss det ihvertfall.
Det er en tradisjon som har vedvart i over tjue år i vår familie. Og tradisjoner er verdt å ta vare på i disse ulvetider.
Hva har vi igjen dersom familietradisjonene blir borte ? Dersom gleden over å møtes forsvinner ? Dersom vi ikke en dag i året kan legge alt tilside og bare være der for hverandre ? Ingenting. mener jeg. Familien er de menneskene som kjenner deg best, som elsker deg sånn som du er på godt og vondt, som kan bli rasende og forbanne deg langt inn i det heiteste med visse mellomrom, men som takker for at du er der likevel. Det er de  du kan øse frustrasjoner og bekymringer utover. Men som uansett er der for deg når ting går galt og verden butter imot.
Til familien kan du komme uansett. Kan man så hjelper man. Blir man avvist, så prøver man igjen og igjen..... og igjen.
I en gammel film som heter Love Story, sier heltinnen til helten når han har vært jævlig og vil be om unnskyldning:: - Love means, you never have to say your sorry -, Du blir forstått fordi du er elsket.
Det er familie.
Så idag er det julebord med familien, og jeg gleder meg. Finklærne ligger klare, taxi er bestilt- Alt er klart til å få en koselig søndag i en grå førjulstid.
Og katta sover allerede  i stolen sin.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar