Kåpa

Idag snødde det da katta hutret seg inn. Det var hvitt på bakken, og det fortsatte å snø.
Kjerringa hater vinteren, i allefall med det samme den kommer. Kan ikke tenke meg til at Katta er noen fan av den hvite årstid heller.
Men isteden for å syte og klage, tok jeg fatt på et prosjekt som jeg har hatt i bakhodet lenge.
Å sy om en fotsid, hvit ullkåpe til et mer moderne plagg. Kort foran og litt lengre bak.
Jeg hengte den opp på en henger, tok mål av hvordan jeg skulle ha den og satte igang å klippe. Det så bra ut. Jeg skiftet tråd i maskinen og begynte å sy. Jeg sydde og sydde. Tok meg en kopp kaffe innimellom og et knekkebrød. Og sydde videre. Jeg sattte røde bånd rundt alle kantene og laget et hjerte bak på kåpa av samme bånd. Kåpa fikk røde hjerteknapper til slutt.
Og nå henger den der i all sin hjertelige prakt, slik at jeg kan glede meg over synet.....og kose meg inderlig med tanken på at jeg skal ha den på når jeg går ut i morgen.
Gleder meg allerede. Dagens tekst må jo ha en moral også. Så det får bli at man alltid kan sy om en kåpe om været er for ufyselig.
Katta har kost seg med knapper og trådsneller og gjort så godt hun kunne for å lage uorden i sysakene. Men nå sover hun sin søteste pusesøvn.