Fem nasjoner

Katta måtte ropes på flere ganger i morges før hun nedlot seg til å komme inn. Været var vakkert, og fuglene kvitret rundt omkring i trærne. Det var nok håpet om ei feit, fin fuglesteik til frokost som holdt henne ute, tenkte Kjerringa.
Men da Katta kom inn, hadde hun ingen forklaringer eller unnskyldninger til ei halvbekymra Kjerring. Hun kasta seg over matfatet som vanlig og gikk til "sengs" Minnet meg litt om en samboer jeg hadde en gang for mange år siden !
Jeg er fremdeles "høy" på den vellykka samlinga vi hadde igår i Multinasjonale Kvinnegruppe.
Det var min tur til å lage mat, og jeg hadde bestemt meg for å lage høstsuppe. Den består av mange forskjellige sorter grønnsaker, tilsatt  salt og pepper etter den enkeltes smak og gane. Til det serverte jeg varme rundstykker med smør.
Praten gikk livlig mens duften fra den kokende suppen bredte seg i rommet. En av to kinesiske søstre foreslo at hver og en skulle fortelle om seg selv og hvordan de opplevde det å komme til og bo i Norge. Alle fortalte, mens vi andre lyttet og kom med små  kommentarer underveis, slik kvinner gjør for å vise at de er med, lytter og er interessert. Alle, uansett norsknivå, måtte fortelle på norsk. Det ble mye latter og moro. Vi lo ikke av m, men med den som fortalte. Innimellom noen skrekkhistorier, som i ettertid ble morsomt. Som den damen som, sammen med sin familie, ble plassert på et asylmottak i Drevsjø. Lokalitetene var flotte, Ingenting manglet. Men det var en vinter med 55 kuldegrader. Og bilene på mottaket kunne ikke kjøre fordi oljen i hjullagrene, eller noe sånt, var frosset. De måtte kle seg som polfarere.Kun øynene  var bare, når de skulle gå og handle mat.  Øyehårene frøs til is. De tok det med godt humør. Tok det som en ekspedisjon og stabbet avgårde. For de slapp å bli konfrontert med kuler og soldater der oppe, bare kulde. Og den kunne de jo kle ute. De var lykkelige der
Men denne damen hadde begynt å tenke på at hva om strømmen gikk ? Boligene på Norges kaldeste sted hadde bare elektrisk oppvarming ! Det er nesten så man ikke tror sine egne ører. Nå gikk ikke strømmen, og damen med familie har bodd i Horten i 8 år etter den vinteren. Men tenk om ......
Det var mange fine og noen triste historier. Den mest imponerende kom fra den unge damen  fra Pakistan, som hadde bodd i Norge i kun 4 mndr. og snakket bortimot perfekt norsk. Jeg så at hun satt og gruet seg på forhånd til turen skulle komme til henne. Men hun fortalte at hun hadde gått på norskskolen hver dag siden hun kom til Norge, og vi var alle kjempeimponerte, for til og med gramatikken var perfekt.
Etterpå spiste vi suppe og koste oss og skravlet og planla hva vi skulle bruke pengene til dersom vi fikk noen kroner fra bankene i byen, og kanskje litt fra kommunen. Vi skulle kjøpe inn spill, brettspill. slik at vi kunne spille spill på møtedagene våre. Og kanskje vi skulle lage til en internasjonal festival med sang og dans til sommeren. Planene var mange.
Jeg satt og så på mine medsøstre fra fem forskjellige nasjoner. Det fantes ikke annet enn glede og forventning og kjærlighet i disse ansiktene.
Kan man annet enn å bli glad i sånne mennesker ?
Vi klemte hverandre godt og ønsket hverandre vel hjem da vi skiltes.
Høstkvelden var med ett blitt varmere.
Og Katta har heller ikke en bekymring i sitt hårete hode, hun sover.