Om meg

Bildet mitt
Horten, Vestfold, Norway
Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.

mandag 8. november 2010

O jul med din glede.......

Katta måtte nesten skrapes ren for rim da hun kom farende inn etter å ha  klort intenst på stuevinduet. Bilen var nediset. Og det er tydelig at naturen forbereder seg på dette kalde, hvite, ekle, som noen elsker og andre hater intenst. Fordi det betyr glatte fortau, større fyringsutgifter og utrivelige tilstander både ute og inne.  Det er mer enn tydelig.
Men for oss optimister betyr det også........snart JUL.  Den beste tida i vinterhalvåret. 
Jeg drømmer meg bort i interiørblader med juleting i. Det blir jo aldri sånn hos meg som det er i bladene: Lekker, avstemt og designet jul.
Hos meg er det tvertimot den gamle variasjonen som gjelder, more is more. Lag på lag med nisser og gammel og ny pynt. Et juletre som nesten segner under pynten. Masse røde lys. Og god, tradisjonell julemat på alle fat. Og rundt bordet sitter de jeg er glad i og som er glade i meg.  Vi spiser og koser oss, og åpner pakkene til kaffen med et nennsomt utvalg av julekaker. De samme fra år til år. Blant annet en absolutt stayer: Delfiakaken. Den har fulgt med fra min bestemors tid. En liten likør til kaffen unner vi oss også.
For ikke å snakke om Sølvguttene svakt i bakgrunnen mens jula ringes inn fra byens kirker kl. fem. Da er det jul.
Men før alt dette kan nytes i fulle drag, er det mye som skal på plass. Tradisjonene må følges, ellers blir det ingen jul.
Kjøttrullsying bl.a. Den foregår i november og omfatter alle jentene i familien. Vi samles hos den av oss som har best plass. Og lager en trivelig ettermiddag av det. Skravler, drikker kaffe, spiser og koser oss. Alt mens vi minnes de som ikke lenger er blant oss. Ikke trist, men på en god måte. Som om de er der og kikker over skuldrene våre  og sjekker om vi gjør det rett, sånn som de alltid gjorde det.
En annen tradisjon er familiejulebordet. Der er valgene dato og sted. Vi er over tredve stykker som det skal passe for, så forhandlingene er allerede igang.
Dette er den mest spennende delen. Men merkelig nok har vi alltid kommet i havn med det også.
Katta sover og koser seg uansett, bare hun er varm og trygg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar