Vintermandag

I morges var det kaldt for katteskinnet. Hun kunne ikke komme seg fort nok inn i stuevarmen. Kjerringa tenker at det er enda et godt bevis på at dyrene trenger sin egen pels i disse ulvetider, for å si det enkelt.
Gjengangeren hadde en lite spørreundersøkelse i dag på nttsiden. Type: Er du glad for at vinteren er kommet ?? Det var ca 61 % som ikke følte seg det minste glade for å gå rundt og fryse et halvt år fremover. Jeg hører til de . Flertallet.
Men nå er det ikke så enkelt at det er noen form for demokrati på det området. Selv med en klar overvekt av stemmer kan vi heller ikke stemme ut vinteren. Den har lagt sitt isteppe over oss nå.
I nordlige strøk, der jeg kommer fra, hadde vi noe som vi kalte Kakelinna sånn rundt disse tider før jul. Da kom det en mild føhnvind fra sørøst og gjorde luften varm og underlaget speilglatt. Vet egentlig ikke hva jeg foretrekker. Et stødig snøunderlag der støvlettene får godt tak eller uberegnelig glarholke, som vi kalte det.
Husker at vi laget lange sklier ned skolebakken, der det ble brukt vann for å gjøre den ekstra glatt. Og så tok de modigste rennafart og så var det om å gjøre å stå på beina hele sklia ned. Det var skummelt den gangen. Vi minste brukte en pappbit under buksebaken, det var lenge før akebrettenes tid.
Idag hadde jeg vel knapt turt å gå i nærheten av den speilglatte innretningen.
Man blir reddere ettersom årene kommer snikende på. Inni seg føler man seg ofte som ei ungjente, men speilet sier noe helt annet.
Det er da man lurer på hvor alle disse årene har gjort av seg ?
Det var jo omtrent igår vi sklidde ned skolebakken ??
En god ting å tenke på er at det er ganske nøyaktig 1 mnd idag til "sola snur. Og da er det ikke lenge til våren og varmen.
Katta gidder ikke å lee på et øyelokk av mine betraktninger. Hun vet hva det vil si å fryse seg gjennom en kald førjulsnatt.