tusler videre

Kjerringa sto opp idag også.  Og det til en alldeles nydelig sommerdag. Hun dro inn luften i fulle drag da hun var ute, barbeint, og henta avisen  med Katta hakk ihæl, eller helst foran. Jeg er livredd for å tråkke på henne, og hun er  livredd for å gå glipp av noe som skjer i og rundt Rosehuset. Hun er vaktbikkje og velkomstkomite i en og samme pels.
Hvis hun er ute og det kommer folk til meg, så står hun der sammen med dem utenfor døra og venter, med halen rett til værs. Som om hun sier med et glis - Se her hva jeg har funnet tl deg, ble du ikke glad - ?
Den lille lystmordersken. for nå er det hennes tid.  Hun kan sitte i timesvis på verandagelenderet og vente på at en eller annen flittig fugl skal forville seg inn i gapet hennes. Hvis hun da ikke går direkte på jakt etter redebyggere i naboens hage,
Hun har til og meg greid å erte på seg ei stor, gammel bustete kråke. Sannsynligvis har den rede i en av hagene rundt meg. Jeg har ikke høye nok trær til denslags.
I alle fall, denne kråka er begynt å stupbombe meg også.
Jeg ante fred og fare da jeg kom hjem fra min godisekspedisjon igår.
Kråka satt på taket og slang ukvemsord til meg uten at jeg visste at jeg hadde noe utestående med henne. Plutselig kom hun stupende mot meg, rene snittflygingen..........og var faktisk borti håret mitt.
Neida, dette er ikke en beskrivelse fra Hitchcocks "The Birds", men resultatet av en stripete drapsmaskins herjinger i nabolaget.
Og siden jeg bor sammen med uhyret, så får jeg smake hevnen også.
Og jada, her er dagens dose med luuuuuuve