Mens nordlendingene mesker seg i sydentemperaturer. De er det unt etter en kald, snørik vinter. Men det finnes ikke noe rettferdighetsprinsipp her, for det har vi også hatt. Og nå truer til og med snøsmeltinga hus og hjem og tognett og veier for de som bor i dalstroka innafor.
Som ei god venninne med bosted omtrent så langt nord som en kan komme uten å gå i båt - Eg ha nu alltid flirt a dåkk østlændingan når dåkk klaga på en rægndråppe, men nu syns eg faktisk synd på dåkk - Og det er sterkt sagt av en nordlending.
Vi nordlendinger er ellers ikke kjent for å ha særlig "værmedlidenhet" med østlendinger.
Ser ellers i Gjengangeren at folk klager på naboene for dette og hint. Jeg har en teori om at folk blir ampre i regnvær.
Her er det en som har anmeldt en nabo for støy fra TV en, fordi han selv er radioamatør og mener at signalene blir forstyrret av naboens 50" plasmaskjerm.
Her i Horten var det en nabo som sprang til avisen og klaget over gressklipperstøy midt i grillkosen en fredags ettermiddag. Istedenfor å be naboen på grillings, ringer denne personen til avisen og beklager seg. Hva med den koselige praten over gjerdet, kaffekoppen på verandaen eller grillkose seg sammen ? Neida, kan det klages, så skal det sannelig klages til høyeste hold.
Jeg takker Gud for at jeg har verdens beste naboer. Igår mens jeg holdt på med rosene mine, forøvrig en helt lydløs, men stikkende morgensyssel, kom søte naboen tuslende med kaffekoppen i handa, og vi fikk oss en koselig prat over gjerdet. Jeg kommer aldri til å klage på dem, og de kommer garantert aldri til å klage på meg. Vi snakker nemlig sammen.
Kanskje en god ide i disse krigerske tider ?
Og sånn går nu dagan.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar