Å, for en strålende dag !

Kjerringa våknet opp til en alldeles vidunderlig morgen. Og etter ei bortimot bøtte med kaffe og en youghurt bar det ut i hagen, iført hagehansker i skinn og sekatør (rosesaks). Her skulle dt utkjempes en kamp som jeg skulle og måtte vinne.
Rosene er vidunderlig vakre når de står i blomst, men de kjemper med , om ikke med nebb, så i alle fall klør, mot å bli klippet og frisert.
De minner sterkt om min enbårne sønn som hatet å gå til frisør og desslike i sin barndom.
Men jeg gikk på med godt mot, og de bare måtte bare gi seg, enn så langt. Det verste gjenstår. Vill- nisset langs gjerdet. Da må jeg nok iføre meg oljehyre for ikke å bli klort alldeles til blods på leggene.
Men etter en god dose med min vanlig, ufeilbare medisin, skal jeg nok klare det også.
Været er i alle fall på min side. Lett skydekke og ikke for varmt.
Nå en kaffekopp, så er det pån igjen.

Og jada, fremdeles flammer det sterkt