Dessuten var det den vanlige dosen med livgivende medisin som ventet, men den kom litt senere idag, så jeg måtte smøre meg med tålmodighetssalve en stund.
Men da den kom, var den desto bedre.
Etterhvert kom også karene til lunsj. Det var stekt and med eplekål, potetmos og hvitløksbrød. Det smakte visst, for borte ble det.
Men besøket ble så altfor kort, plutselig var det tid for avreise, midt i en interessant samtale. Kaffen fikk de med seg i termokopper. Og så var de borte.
Jaja, de sier at de beste besøkene er de korte. Men dette ble bare så altfor kort.
Og Katta var jo styrlaus. Hennes yndlingsperson var der, hun fikk mat ved bordet og var i den sjuende himmel, kreket.
Og våren bare fortsetter og fortsetter. Det formelig spruter grønt opp av jorda.
Livet er mer enn herlig, det er absolutt til å leve med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar