Dolma vs Kålruletter

Inatt har det vært en urolig sovenatt for Kjerringa. Lakenet lå tilslutt som en orm midt i senga.
Grunnen er nok at hun skal i begravelse idag. En trist begravelse
Alle begravelser er triste, men noen er så mye tristere og sørgeligere enn andre.
Dette er en sånn begravelse.
Men jeg vil være der for mammaen. Vi er mange som stiller opp for henne. Selv om hun ikke registrerer verden rundt seg idag og i lang tid fremover, håper jeg at hun føler litt av varmen vi forsøker å omslutte henne med.
Men igår kveld var jeg i alle fall sammen med mange av mine flerkulturelle søstre på dans.
Oj, oj, oj, det var dansen sin det.
Hofter og ender gikk som de var festet på kulelager. Vi forsiktige og litt stive nordboere kan bare drømme om å få utdelt et sånt ekstra overføringsledd !
Og det rare her er at jo større ende, dess flottere vrikk.
Våre søstre fra, i dette tilfellet Afrika, vet hvordan det skal danses,
Latteren sitter løst hos oss også. Vi tør å vise at vi setter pris på oppvisningen.
Litt senere jeg ble utsatt for rå latter også, da jeg skulle forklare hva dolma var. Jeg sa det feil,  dolmia, og ble nådeløst ertet. Men en som visste, ei søt jente fra Irak, sto opp og forklarte det. Det heter altså dolma og er en het slektning av vår egen kålrulett.
Og alle kan lære å lage det hvis dere kommer på vårt neste møte første februar på Sanitetshuset.
Men neste onsdag er det Zumba og Qi Gong.
Så, som min kloke bestemor sa, sorg og glæde de vandrer tilhobes.
Det betyr for dere som ikke er så sterk i foreldet nordlandsk: Sorg og glede de vandrer sammen,
Og akkurat DET skal alle gudene vite.