Kjerringa sto opp uten å kjenne noen vondter.
Etter det programmet igår, Uten Grenser, kommer jeg aldri til å ynke og klage mer, trur eg.
Men de er bare så fantastiske, selv når de er så utslitte at de bare har nok med å puste, og noen ganger må de ha hjelp til det også....de sliter så de går i koma.
Når man tenker på forutsetningene for de fleste av dem, er det som om skamrødmen brer seg for at man kan klage over et vondt øye og litt neseblod i ny og ne, for ikke å snakke om stive ledd i dårlig vær.
Skamme meg ! Og det gjør jeg.
Den "halve" jenta imponerer mest. Uansett, så mister hun ikke humøret. Hun bare har et mantra - Æ klare meir --
Vi har alle mye å lære der
Så idag skal jeg tre på meg nystøvlettan og tråkke ut i verden.
Jeg er så heldig. Jeg har to fungerende føtter og to gullegode armer og ett godt øye. Jeg har stemme og ører og kan bruke all denne rikdommen stort sett hvordan jeg vil.
Jeg er heldig, jeg !
Og så har jeg et stort meddelelsesbehov og en tilsvarende skrivekløe.
Og det får dere bare slite med eller overse.
Jeg kommer til å skrive til krampa tar meg.
Om meg
- kjerringa,danielsenhol
- Horten, Vestfold, Norway
- Ei glad kjerring med ei katt. Vi bor i et hus i en hage med masse roser, tomater og urter og hortensiaer.Stort sett trives vi med livet. Vi er veldig miljøbevisst og gjenbruker og resirkulerer og koser oss. Ellers sover vi, leser aviser, ser TV og blogger. Litt Feisboking blir det også. Vi er veldig samfunnsinteresserte og -engasjerte i dette og hint. Katta er egentlig den mest sosiale av oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar