Kanskje katt ?

Atter en vakker dag, konstaterte Kjerringa da hun kravlet seg opp av de myke, varme sengeklærne.
Sol skinner fra skyfri himmel også idag.
Jeg er fremdeles preget av den fremmedartede begravelsen igår. Gråten, røkelsen, risofringen, blomstene og alle de andre seremoniene, gjorde at jeg følte meg hensatt til helt andre breddegrader.
Jeg har gjennomlidd utallige begravelser i dette kapellet, men denne var den mest personlige, magiske og følelsesladede jeg har vært med på.
Jeg har selv vært i den sørgendes posisjon, men likevel, vi nordboere har dessverre sperrer som gjør at vi aldri blir kvitt sorgen, den nye som kommer legger seg bare oppå de gamle og gjør alt uendelig tungt å slepe med seg videre i livet.
En hinduistisk begravelse gir tross alt et håp om reinkarnasjon og et nytt liv.
Selv om det er tungt å leve med tapet her og nå, vet hinduer at den døde skal gjenforenes med anene og fødes på ny når tiden er inne.
Overgangen er begravelsen og tolv dager fremover.
Vi har en Gud, men vi vet egentlig ikke hvor vi havner eller om vi havner.
Jeg synes tanken på reinkarnasjon og det å kunne styre sin skjebne i det neste livet, mens man lever i dette, virker tiltrekkende og forlokkende.
Vær så god som det bare går an, så kanskje vi blir gjenfødt som et godt menneske.
Er du ondskapsfull og slem, kan du risikere å bli gjenfødt som en kakerlakk eller en orm eller en edderkopp, mulighetene er utallige.
Den lille sjelen som vi tok farvel med i går, blir nok et lysende menneske i sitt neste liv. Hun var en engel i dette livet og til glede for mange.
Selv kan jeg vel ikke håpe på mer enn å bli en katt.
Håper isåfall at jeg blir katt hos meg !