Kjerringa drog seg lenger i senga idag. Været fristet ikke til å sette føttene på gulvet. Det var kaldt.
Men så blei kaffetørsten og andre behov for påtrengende, og da var det bare å starte dagen.
Og det var Katta veldig glad for. Hun hadde omtrent klort hull i ruta uten å se snurten av kjerringskinnet.
Da hun endelig ble sluppet inn. snakket hun med sur kattestemme, hun nærmest kjeftet.
Jeg var ikke det minste i tvil om hva hun mente om late kjerringer som bare lå i senga uten tanke for ei stakkars katt som frøys på labbene så hoggtennene klapret i kjeften på henne.
Men litt mat og beroligende koseprat fikk henne snart i godt humør igjen.
Jeg fyrte i ovnen og begynte å tenke på at vi allerede er i slutten av januar. Nå er det bare et par små måneder til jeg kan begynne jakten på våren for alvor.
Jeg ser på potteplantene at de er begynt å reagere på mere lys, deres halvslumring er tydeligvis over, så nå er de begynt å vente på nedklipping og litt næring, og kanskje litt større potter og mere jord.
De skal få komme ut og ete seg feite når varmen kommer.
Snart skal tomatfrøene i jorda, potetene skal legges til groing.
I det hele tatt, det er mye å tenke på en helt vanlig søndag sist i januar.
Og snart kommer ei søt lita jente sammen med sin lillebror på døra med søndagens Dagblad.
Det er også mye å være glad for, selv om det er kaldt og hustri ute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar