Åtte av ti !

Kjerringa er stolt av seg sjøl nå på morrakvisten. Etter å ha lest Gjengangeren på kryss og tvers og opplengs og baklengs, var det kvissen til Kurt Aust som sto for tur.
Jeg klarte faktisk åtte av ti, uten å kaste et skjevt blikk på de oppnedvendte svarene.
Dagens "Redaktør" var eminent som vanlig. Helt på linje med folkemeninga, og Kaardahls bilde illustrerer det hele på sin velkjente, ironiskkjærlige måte.
Jeg er nettopp ferdig med en spørreundersøkelse for Synovate. Og mens jeg svarte på alle disse forunderlige spørsmålene om lokalavisene og noen utvalgte riksaviser, oppdaget jeg hvor høyt jeg rett og slett elsker Gjengangeren. Hvis det går an å si at man elsker ei lita, til tider, uanselig blekke.
Gjengangeren er som den replikken til Clint Eastwood:-Make my day !-
Jeg har forventninger, og den innfrir, om ikke alltid på samme, blodige og direkte måte som nevnte filmhelt forventet.
Likevel, dersom Gjengangeren hadde forsvunnet, noe Gud måtte forby, så ville den etterlatt et stort, svart og kaldt hull i min tilværelse.
Jeg har lest den i over førti år, jeg har jobbet der, sammen med Oset, Bugge, Spangelid, Dag Larsen, fru Aass, Roppestad, Wilhelm, Anne, Ellen, Fresti, Hoff, Frøken Baggethun  og alle de andre. Det var en fantastisk arbeidsplass. I det gamle, kronglete avishuset der det raslet fra trykkeriet og luktet herlig trykksverte.
Telexen tikket inn meldinger fra NTB og andre telegrambyrå. Det hersket travelhet både oppe og nede. Alle telte og var deler i et stort hele i jobben med å få Gjengangeren ut til nest dags frokostbord.
Jeg jobbet i ekspedisjonen, jeg leste korrektur og jeg skrev.....og fikk betaling for å glede meg hver eneste dag til å gå på jobben.
Så, ja, for å svare på et av de spørsmålene i den undersøkelsen, mitt savn vil  ligge på en stabil tier dersom Gjengangeren av en eller annen mystisk grunn skulle bli borte.